Hva hadde du tenkt for en del år siden hvis noen hadde foreslått at du skulle vanne blomstene dine med ditt eget tiss? Hadde du tenkt for et griseri?

Det høres fortsatt ikke helt delikat ut, synes jeg. Men, som vi blomster-elskere vet: Tiss er blitt så stuerent at vi nå til og med kan betale over tusen kroner for å få en spesiallaget vanningskanne vi kan sitte og tisse i. Og blomster og grønnsaker setter visstnok stor pris på denne måte å gjenbruke næringen vi gir tilbake til den sirkulære i næringskjeden.

Jeg har tenkt mye på næringskjeden den siste tiden. Denne “med-avhengigheten” alle vi som lever har av hverandre. Vi er et kjempestort nettverk som jobber for å fylle kloden med alle de milliarder organismer som får den til å pulsere.

I dag skal jeg plukke bær og ta imot av skogens generøse mattilbud. Her er det nok til både meg og fuglene, maurene og alle de andre som er med på å behandle årets store høst av bær. Og så smaker det så godt at det til og med er en sanselig fest.
Kanskje det må bli pannekaker i kveld til det nylagde blåbærsyltetøyet?

Det er jo ikke slik at det bare er noen “dyr” (inkludert mennesker) som spiser andre dyr.
Hele systemet er et eneste stort måltid der vi hele tiden spiser og blir spist og gir tilbake etter bruk.. gullvann for eksempel.

Jeg vil tenke litt på det i dag.

..når jeg i undring aner..

Oh, what a wonderful world!