Jeg hadde det for travelt til å huske på å markere krystallnatten på dagen i år.
Takk til alle som ropte høyt på dagen: Aldri igjen!
Dette er viktig. Vi som ikke har opplevd historien kan bare unngå dens grusomste handlinger ved å fortelle igjen og igjen det som har skjedd.

Jeg hadde det for travelt til å huske på dagen på dagen.
Det viser mitt privilegium. Dette var en urett som ikke rammet meg eller min familie, så for meg er det ikke en dag med lysende skrift i kalenderen. Likevel er det en dag som ryster meg og som griper meg med sorg og rettferdig harme hver gang jeg stopper ved en snublestein og leser navn på uskyldige mennesker som ble offer for den grusomste urettferdighet. Derfor er det en dag jeg vil markere og huske, selv om det blir en dag for sent.
Takk til alle som hver eneste dag kjemper for den urett som ikke rammer dem selv og som legger armen rundt de som har vært, og i dag er, offer for hatets blindhet. Jødene står ikke alene i å huske krystallnatten og de står ikke alene i møtet med hat i dag. Hatet og diskrimineringen er også min sak og skal alltid være det

La oss huske! La oss si det som det var. La oss si det som det er.
Aldri rett! Aldri rettfeldigjøre! Aldri sette noen igjen sårbare og utenfor fellesskapet!

Aldri!