Orda har feila meg i denne tida, der “no kan det ikkje bli verre” berre vart eit ekko som lo dei som lei rett i ansiktet.
Der dei som hadde makt i verda berre såg pengar og dei som hadde samvit vridde hendene for finne ein måte å fordømme utan konsekvensar.
Der vi som såg og høyrde naudropa ropte i gatene og cyber-rommet og vart vårt eige ekko
Men orda har flauma som tårer og blod frå dei som ikkje berra sat på tilskodar plass.
At Palestina er ein nasjon av poetar har eg visst lenge. I dag kom enda ei av desse inn i mitt univers med ord som set ord på det useielge: Khawla M. Badwan

