Jeg sitter med min første kaffekopp i et travelt frokostrom i Porto. Det var kø for å komme inn og køen ved matstasjonene gjør det greit å gjennomføre min vanlige tradisjon med to kopper kaffe før frokost. En buss med italienere(?) og en buss med tyskere sto parat for å få mat så fort som mulig da frokosten ble servert.

Jeg skal på pilgrimsvandring på The Camino som er sjarmerende ung kvinne på nabobordet forklarte til sin besøkende amerikanske venn på restauranten i går kveld. Ikke mye som minner om meditativ kontemplasjon her i et rom fullt av pensjonister som skal få med seg siste rest av sommer etter at resten av befolkingen er tilbake i jobb elle på skole.

Men kontemplasjon er jo også det å finne det stille rom på innsiden, midt i livets bråk.

Hør hvor det skråler der ute. Her er det fredfullt og tyst..

Likevel, jeg gleder med til vi kommer ut på første etappe og stillheten om et par time..