Month: February 2025

Roser er røde, fioler er blå, druer er søte…

~ hildegunnr ~ Leave a comment

….raindrops on roses and whiskers on kittens…Det finnes mange gode ting som gjør oss glade …when the door bites, when the bee stings, when I’m feeling sad..

Jeg ser etter det gode i de dagene jeg har. I disse mørke dagene er det viktigere enn noen gang. Jeg lærte for mange år siden at nøkkelen til å finne sinnsro midt i alt, er å ha «an attitude of gratitude». Siden det har jeg skrevet en takknemlighets-liste nesten hver eneste dag. Der skriver jeg alt det gode jeg ser i dagen min, alt fra soloppgangen, til barnebarn, til rester fra i går.. så vi slipper å lage ny middag.

Jeg har nok alltid hatt litt av lerka i meg. Som Per Sivle skriver: «Vesle lenka ho hev det slik at finn ho èin solstråle so er ho rik». Og slik er det: når sola smiler til meg må jeg alltid smile tilbake. Lyset løfter blikket og gir glede og nytt håp.

Så hvor er solstrålene i dagene våre nå? Noen røde roser hjelper. Søte druer og kattunger gir et løft i hverdagen.

Samtidig er det godt med noen sterkere lyskastere når mørket vil legge seg som et lokk over tilværelsen.
Henrik Syse skrudde på en slik lyskaster denne uka der han avslører retorikk som truer med formørke og bryte ned våre verdier. https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2025/02/24/donald-trump-og-konservatismen/
Eling Rimehaug satte lyskjeglen på fordrivningen palestinere fra deres hjem på Vestbredden:

Så er det offisielt hva jeg fryktet for noen uker side. Israels forsvarsminister sier at de har fordrevet 40.000 palestinere fra hjemmene sine på Vestbredden, og at de ikke vil få lov til å vende tilbake. Mens IDF har hevdet at de driver anti-terror-operasjoner og at palestinerne har dratt frivillig og kan vende tilbake, er det nå klart at dette dreier seg om fordrivelse. I denne omgang er det flyktningeleirene på Vestbredden som skal fjernes. Men hvor skal folk gjøre av seg? De forsvinner jo ikke. Er det drømmen om et land fritt for palestinere som spøker i bakgrunnen? Noen sionister har jo alltid hevdet at palestinerne ikke finnes, at palestinerne er konstruert for å fjerne Israel. Men palestinernes identitet bygger på felles historie i tusen år, felles språk, felles kultur, og ikke minst en sterk identifisering med landet, landskapet og de hellige stedene. Slikt lar seg ikke utrydde.
Defense Minister Israel Katz on Sunday gave a stunning admission and appeared to brag that the IDF has evacuated around 40,000 Palestinians from the northern West Bank during its operation dating back to January 21 – the largest number of such evacuees in the area in decades.

Disse lysstrålene fører med seg både ubehag og lettelse. Det er skremmende å se løgn true menneskesyn og normer vi har holdt i hevd i generasjoner. Det er vondt å være tilskuer til den urett som ikke rammer oss selv, og som vi har liten mulighet til å stoppe. Likevel gjør slike “solstråler” meg glad. De viser meg at mørket ikke har vunnet.

Jeg legger ved takknemlighetslisten min fra i går der jeg reflekterte over lyspunktene jeg så. Den er på engelsk for jeg deler den med hun som lærte meg å skrivetakknemlighetslister, da jeg bodde i MA.

Today I am grateful for
good people doing good
voices of integrity refusing to stay silent
values passed down through the ages
many voices and writings to test myself against
little by little
direction and willingness, not perfection
being allowed to humbly ask for help with the things I can’t change
lights in tunnels
lights in darkness
light radiating out from clouds
the sudden brightness of fog lifting
the slow light of dawn
the sure and steady guidance of stars when the light of day naturally passes
the light of the sun, unchanging and ever present above it all

Every good thing given 
and every perfect gift is from above, 
coming down from the Father of lights, 
with whom there is no variation or shifting shadow. 

Today I want to
look for the light
humbly ask for insight, courage, and acceptance
do the next right 
enjoy beauty 
and give, for I am much given
may we be happy
may we be healthy
may we be safe
may we lead a simple life
may those who suffer find help, comfort and strength
may we find ways to make a difference

Lerka av Per Sivle
1) Og vesle lerka, ho hev det so,
at finn ho ein tuve-topp fri fyr snjo,
so kved ho i med sin gladaste song
so trur ho på vår med ein einaste gong.
Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!

2) Og vesle lerka, ho hev det slik,
at finn ho ei solstråle so ver ho rik.
Då stig ho i høgdi og trallar i lit
Til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit.
Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!

3) Og lyngtuva, det er lerka sitt fat.
Der set ho seg ned , og so fær ho seg mat.
Og når ho er mett, ho takkaar so glad
Vårherre for maten med kvitter og kvad.
Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!

4) Gud signe deg! du er fuglen min, du!
Gud signe no deg med di glade tru!
Og møter eg kulde og snjo på min veg,
Gud gjev meg i sol-tru å kveda med deg:
Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!

når det er tid for innhausting..

~ hildegunnr ~ Leave a comment

Dagens tekst i tekstrekka for folkekirka er fortellinga om såmannen. Himmelriket er likna med ein mann som sådde godt korn i åkeren sin, men om natta kom ein fiende og sådde ugras. Då frøa spira kom bade kornet og ugraset opp og gardsarbeidarane ville luke. Såmannen sa nei. Vent og lat alt vokse opp, var instruksen. Å luke for tidlig kan føre til at de lukar bort både korn og ugras. Lat plantene vokse til hausten. Då er det lett å sjå forskjell på ugras og godt korn.

Tradisjonelt er dette ei forteljing om skillet mellom gode og onde menneske: The good guys and the bad guys, dei som blir frelst og skal til himmelen og dei som skal brennast. Men livet har lært meg at skille mellom godt og ondt ikkje går mellom the good guys and the bad guys. Det går gjennom kvar einaste menneskesjel.

Ingen har rett til å stjele, myrde og ødelegge. Ingen har rette til å sette seg sjølv høgare eller påberope seg større menneskeverd enn den minste imellom oss. Dette er verdiar forankra i urikkelige prinsipp som naturlege eksisterer i kjelda for kjærleik og sanning.

Eg trur på rett og gale, på reddferd og dom, lover og konsekvensar. Her og no, oss menneske imellom. Den som ser urett har plikt til å stå på den svake si side. Lovverket må ta ansvar for å sette opp tydelege skille mellom rett og gale, med konsekvensar som beskytter oss og gjev oss retning. Straff og konsekvensar må ha i seg håp om at den som har gjort gale ein gong kan starte på nytt.

Men, så er det all den uretten som aldri kjem til domstolar, som til og med blir belønna av korrupte menneske som har gitt slepp på viljen til å gjera godt. Kva med dei? dei som valdtek bak lukka dører eller drep og øydelegg med så stor overmakt at vi står med tomme hender og eit skrik mot himmelen, kva med dei?

Eg har for lenge sidan tatt eit valg om å la den endelege løysinga på rettferd og straff, etterpå, ligge i høgare hender enn mine. Eg vil ikkje tie om uretten. Eg vil gjera det eg kan i det daglege, men resten må eg gje slepp på.

Så korleis kan eg då lese om såmannen som sår godt korn og fienden som sår ugras og at det ein dag skal bli eit oppgjer? Kan eg sjå om denne åkeren har relevans i mitt eige liv?

Eg tenkjer at i min åker var tanken å så godt korn. Eg kom in i tida som eit frø med stort potensiale og eg gjenkjenner etter eit langt liv talent og styrke som ved å dyrkast fram blir produktive og livgjevande. Eg har ikkje alltid vore flink til å gjødsle og nære desse talenta. Det kunne nok ha vore mange fleire aks som bar 100 fold enn det som vil bli funne ved innhaustinga. Om det blir mest aks med 30 fold får det bli som det blei. Det har vokse mykje ugras i åkeren min. Det var vanskeleg å skille ut kva som var kva. Så har dei vokse opp side ved side, dei sidene av meg som drog meg mot det gode og dei sidene som spente beina under meg. Litt etter litt ser eg tydelegare kva som er kva, men for meg har det vore godt dette: å få leve under ein barmhjertig såmann som ikkje hadde hast med å luke i livet mitt. Det er eit prinsipp i tilværelsen, at det er ei tid som er rett.

Når studenten er klar kjem mesteren, sa Lao Tze. Så må eg leve, då, med å la styrkene mine vokse seg så sterke dei kan midt i ugrasåkeren. Litt etter litt ser eg klarere kva desse sterke sidene er. Og på vegen ser eg at det til og med er ting eg har sett på som skadevekster som har vore til nytte for meg. Mesteren vil til sist luke bort det som ikkje er av det gode. Om det er å kle av dette jordiske slik at det “himmelske” står att, får vise seg når det er tid for innhausting. Det eg er sikker på er at det som står att og det som veks seg vakkert og godt i livet mitt her og no, kjem frå kjelda for kjærleik og sanning som naturlege eksisterer og er.

Fork. 3: 1 Alt har si tid,
det er ei tid for alt
som hender under himmelen:
2 ei tid for å fødast, ei tid for å døy,
ei tid for å planta, ei tid for å riva opp,
3 ei tid for å drepa, ei tid for å lækja,
ei tid for å riva ned, ei tid for å byggja,
4 ei tid for å gråta, ei tid for å le,
ei tid for å sørgja, ei tid for å dansa,
5 ei tid for å kasta stein, ei tid for å samla steinar,
ei tid for å ta i famn, ei tid for å la famntak vera,
6 ei tid for å leita, ei tid for å mista,
ei tid for å gøyma, ei tid for å kasta,
7 ei tid for å riva sund, ei tid for å sy i hop,
ei tid for å teia, ei tid for å tala,
8 ei tid for å elska, ei tid for å hata,
ei tid for krig og ei tid for fred.