På en av mine mange vandringer langs Akerselva oppdaget jeg et tre som var helt dekt av insektvev, som om noen hadde strukket en nylonstrømpe opp hele stammen. Under spindelvev kravlet det av larver opp og ned og de hang i store klumper under genene. Hvert eneste blad var spist opp og treet sto der som et spøkelse i spindelvevsdrakten sin. Jeg så tre etter tre som hadde lidd samme skjebne og ble redd vi skulle meste skogen langs elva. Jeg har aldri sett et så stort larveangrep før.

På en eller annen måte snublet jeg over en app der jeg kunne rapportere insektangrep og ivrig som jeg er til å redde verden, gjorde jeg det jeg kunne: Jeg sendte inn oppdagelsen. Til min store overraskelse fikk jeg svar.

“Dette er et naturlig fenomen som forekommer med 10-15 års mellomrom. Trærne blir angrepet av Heggspinnmøll som gjør at trærne vil få et spøkelsesaktig utseende. Larvene spiser opp alt av blader og trærne vil se tilsynelatende døde ut. Trærne overlever disse angrepene og vil bli grønne igjen utover høsten.” sto det.

Ja, ja tenkte jeg. Så får vi ha noen nakne tre langs elva i sommer da. Heldigvis tok de bare heggen.

Dette var i begynnelsen av juni. I dag oppdaget jeg at heggen ikke var fornøyd med å vente til høsten: Nye blad spirer allerede mens larvene pupper seg og vevet fortsatt henger i kvisten.

Det er livsstyrke det.

Jeg er glad jeg skrev. Jeg er enda gladere jeg fikk svar, og gladest at naturen har mekanismer på plass jeg ikke vet om.

Hurra for heggen.