Maria kom opp i en samtale denne uka. Vi tenker ikke mye på Maria i Norge, når det ikke er jul. Etter samtalen oppdaget jeg at Gro Dahle har en diktsamling om jul der hun observerer og reflekterer over Maria som en del av julefilosoferingene sine. Sammentreff eller ….? I alle fall interessant å se andres perspektiv. Her er mitt.

Jeg har hatt et sterkt forhold til Maria lenge, uten å tenke over det.

Det står ikke mye om Maria i skriften. 4-5 ganger trer hun inn i rampelyset, men ellers er hun bare i kulissene. Spesielt to korte episoder har skapt gjenklang i meg på en måte som tyder på at det er noe ved Maria som harmonerer med grunntonen i den jeg ønsker å være.

To historier der Maria er hovedperson: budskapet og fødselen.

I budskapet får Maria tilbud om den største oppgave noen menneske noen gang kunne få: det å bære Gud på innsiden trygt i 9 måneder og så bli hans mor. Hun står der forundret og spørrende, men villig til noe hun ikke i sin villeste fantasi kunne tenke mulig. Denne åpenheten til det uforståelige, denne lengselen etter å se hva det er, det den allmektige kan gjøre med et helt alminnelig menneske…det har jeg alltid kjent en dragning mot.

Jeg kaller det min lengsel etter Gud. For er det ikke en helt umulig tanke dette , at universets Herre kan komme og være nær i et helt almindelig menneske? At det kan være kontakt mellom det uendelige og dette uendelig begrensede som er meg? Likevel tenker jeg denne tanken. Likevel er denne tanken den dypeste lengselen i meg.

Den andre historien er fødselen.

Det er over. Freden har senket seg. Dyrene er i ro. Hyrdene har vært der med underlige historier om engleskarer og jubelkor i stjernemørket. Hva har de sagt om det barnet hun har i armene? Hvordan var det at de kom og fant henne med sine utrolige historier? Uten å spørre, tar hun imot. Hun svarer ikke med en kommentar eller en analyse. Hadde hun vært teolog kunne hun ha funnet velbegrunnet forståelse av at dette egentlig kunne være ventet. Menn nei. Hun hørte det som ble sagt, og da alt var blitt stille, lyttet hun en gang til, i sitt indre.

Den andre gangen hang ordene lenge i henne. De tok plass i det innerste av den hun er, med en åpenhet til å forstå og lære av det. Slik hun hadde båret barnet, tok hun inn og bar ordene om han.

Luk1:38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Luk 2:18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.