Ord beskriver, definerer, forklarer og påvirker

Ord er redskap, kunst og våpen. I en tid der “fake news” omfavnes og videreformidles som “gospel truth” og veriferbare fakta blir avfeid, kjenner vi ordenes makt som aldri før.

Her er et ord som har makt og defineringsevne i de sammenhengene det ofte blir brukt. Jeg har lyst til å tolke og redefinere det litt.

Oppmeksomhetssøkende: det å gjenkjenne sitt urbehov for å blir sett og hørt og tilhøre flokken og handle i samsvar med dette for å få del i den visdom, styrke og glede flokken kan gi.

Vi ser denne oppførselen i hunder som logrende løper sin eier i møte og tilbyr en ball som kan kastes. Vi ser den i katter som legger seg oppå en bok som blir lest eller en laptop som tar all oppmerksomhet eller en papegøye som nipper sin eier i øret. Se meg! sier de. Lek med meg! eller, jeg trenger noe: litt fuglefrø, kanskje.

Hos mennesker kan vi oppleve dette ved broa i Frognerparken og tunellen på Nasjonalteateret stasjon i form av trekkspillmusikk: noen søker oppmerksomhet samt gjerne litt applaus og penger, fordi musikk delt med flokken egner seg perfekt til en fellesopplevelse… og fordeling av godene: litt av min pensjon i bytte mot dine talenter.

En av de mest kritisk viktige måtene oppmerksomhetssøkende oppførsel kan bli brukt på, er i psykiatrien. Når et menneske som har det vondt på en måte som gjør at de ikke greier å gjøre noe med det selv, kan oppmeksomhetssøkende oppførsel være den redningsvesten en person tar på for ikke å synke når de føler de drukner i selvmordstanker. Dette må vi alltid ta i mot med den største varsomhet og respekt. Slike tanker må ikke få leve i mørket.

Jeg tenker oppmerksomhetssøkende oppførsel er noe vi trenger mye mer av i våre dager. Der vi sitter med nesen i mobilen på banen og i parken og på kafeen eller foran skjermen hjemme, blir det altfor lite oppmerksomhet på oss, mellom oss. Jeg har jo mye jeg tenker og mener, syns er morsomt eller vanskelig, som egner seg perfekt til deling. Det kan brukes til å fjerne avstanden mellom oss, der vi sitter centimeter fra hverandre på bussen og samtidig i våre egne univers. Hvis jeg brøt lydmuren og sa noe, kunne det lande oss på samme jord, i samme by, i samme lidenskap for å bevare eldgamle trær.

Si noe til meg. Be om min oppmerksomhet.

Jeg skal smile tilbake, det lover jeg. Og hvem vet, kanskje vi kan le eller gråte sammen…. eller løse et av de store verdensproblemene, etter hvert?

Oppmerksomhetssøkende, det er et ord for en bedre framtid og gjenerobring av flokktilhørigheten. Det er oppførsel vi trenger.

Og når noen har søkt om og vi har gitt dem oppmerksomhet, må huske på å gjengjelde tjenesten og be om litt selv.