Det er nesten vår. Før snøen som kom natt til i går var det bar bakke både i parkar og solhellingane i nærmarka. Eg kjente ei lukt av varm skogbotn på turen min langs elva. Hasseltreet på Gaustad bogna av gule raklar. I blomsterbeda i Telthusbakken var det snøklokker i staden for snø som låg kvite langs husveggen. Under buskene på OsloMet hadde to felt med oransje krokus trengt seg opp og gjort seg klare til å åpne seg mot sola.

Våren er ei tid der “liv og død” ligg rett i dagen for oss alle å sjå. Snøen som så barmhjertig dekte alt med si reine kvite kappe er blitt skiten eller borte. Det som kjem fram er døde vekster fra i fjor, og skit og lort som har samla seg gjennom vinteren.

Den første tida etter snøen er borte er den styggaste tida langs veier og stier.

Men så kjem livet stikkende fram og vifter med rakler i tre og spirer på bakken. Håpet er lysegrønt, sa Aleksander Kielland. Det er det i alle fall for meg. Eg kan ikkje tenke meg noko meir håpefullt enn å gå gjennom eit bjerkeholt der dei første museøyrene fyller lufta med eit lysgrønt slør mot verden. Når Halldis Moren Vesaas skriv i “No bruser bekk, no glitrer elv ..” om denne oppvakningstida runger det eit høgt: JA! inni meg. La livet komme! Lat det bryte gjennom skit og lort og spre seg ut! For på nesten ingen tid vil dette nye igjen overvinne det døde og råtnande, og så blir verden frisk og grønn og fargerik og full av gode lukter igjen.

Det skal ikkje mykje grønt til før eg trur på våren. Når den første snøklokka har vist seg leiter eg etter den neste, etter krokus-spirene og gåsungene, mens eg ventar på hestehoven og kvitveisen og museøyrene på bjerka. Eg ser etter livet og veit det er ei kraft som vinn når ho får lov.

For mange år sidan hadde eg ein samtale med ei venninne om ein felles ven som streva.

Eg veit jo at han er sjuk, sa ho , men han har òg ein frisk del. Eg har valgt å snakke til den friske delen av han. Der traff ho han heime.

For meg vart det ein tanke eg har tatt med meg i korleis eg ser på medmenneska mine. Eg har alltid vore fascinert og inspirert av menneske som ikkje høyrde til mellom “dei friske og sterke” i verda: dei som var fødd med anna handbagasje eller som gjennom ulykke eller skade har ein tydeleg og merkbar “sjuk” del.

Slik eg ser det, har all diskriminering røttene djupt forankra i å sjå etter den “mindreverdige” delen i andre. Den som er annleis eller “sjuk” blir så delegere til ein annenrangs del av menneskerasen.

Men for den som ser etter den friske delen i folk, og ser til at den får fritt rom til å utvikle seg, veit betre. Livskrafta som veks fram i dei som måtte trenge seg gjennom frossen bakke og skit og lort for å vekst opp, er noko av det sterkast og vakreste som finnes.

Eg er glad eg lever i ei tid der vi har høyrt om løvetannbarn.

Hurra for den friske delen. Den som kan gjera kompost om til løvetann og kvitveis og rosebusker.

På onsdagsmessen denne veka sa presten prekenteksten for søndagen var ei tekst ho ikkje ville lese utan kommentar. Då vart eg nysgjerrig og måtte sjå kva dette var.

Det var ei tekst om djevleutdrivelse.

Djevleutdrivelse er ikkje kvardagskost i den norske kyrkja. Det har ikkje vore praktisert der sidan heksebrenningstida, trur eg. Det blir nok fortsatt praktisert i karismatiske strøk, men eg kan forstå presten som hadde behov for å lese dette i “kontekst”, som ho sa.

Eg fekk mykje ut av teksten, sett ut ifra “min kontekst”.

Det er fleire historier om korleis Jesus frigjorde folk som var utstøtte og forkasta fordi dei var drivne av demonar.

Til og med i dag ser vi folk som er så nedbrotne av indre demoner at dei fell ut av samfunnet på ein måte som viser oss at korkje velferdssamfunnet, velstand eller moderne medisin kan alltid redde eit menneske når fienden bur på innsida.

Det sit ein slik og tigg ved Majorstua T-banestasjon av og til. Det riv meg i hjarte berre å tenke på han og sjå han for meg der han sit i all sin vesaldom…usselhet for dei som ikkje har nynorsk i blodet. ..Men her må det sterkare lut til enn “usselhet”. Vesaldom ropar varsko med høgare røyst.

Folk som går i kyrkja tenker eg har god forutsetning for å høyre ei forteljing om djevleutdrivelse. Den som søkjer hjelp fra ei høgare makt har nok sett sine eigne indre demoner i kvitauge nok til at dei veit det ikkje bur berre godt i nokon av oss. Det kan vere godt å få rundvask av ein djevleutdrivar når mørkemaktene riv og slit i sjela.

I vår tid er det mange andre plassar folk ser etter slik hjelp: hos psykologane sjølvsagt, men òg på sjølvutviklingskurs og i sjølvhjelpgrupper av mange slag. Det er god hjelp i å møte på dei som kan sjå demonene i oss og sette ord på dei og jage dei på dør, samme kor vi finn slik innsikt.

Eg tenkjer det er heilt logisk at det var livsforandrande å bli møtt av ein som Jesus. Måten han såg og viste omsorg og respekt for folk som var forkasta og forakta av samfunnet er så vakker og rett, det er grunnlaget for vårt syn på menneskeverd no fleire tusen år seinare.

Forteljinga i morgondagens prekentekst stoppar ikkje med djevleutdrivelsen. Sjølv om den frigjorte sjela etterpå er feia og pynta og ein plass der eit menneske kan vere seg sjølv, advarer Jesus mot “quick fix” tankegangen som kan ligge i djevleutdrivelse som sjelesorg. Sjølv om djevlane må rømme når lyset kjem inn, vil dei alltid komme att og sjå om det ikkje går an å få gjen-okkupert rommet. Står det tomt, flyttar dei rett inn igjen. Sjelefred er ferskvare.

Derfor, idag når mitt indre hus har fått lufte ut gamle plager og det er feid og pynta, vil eg åpne døra og sjå kva anna godt eg kan invitere inn:

Folk og fe, sang og kunst, tru og håp..og størst av alt kjærligheten.

Eg vil rope som Arild Nyquist: Kom inn! Kom inn! Her er plass til eit heilt orkester.

Du kan lese mine tanker om dette, og diktet Ensomhet av Arild Nyquist her:

https://degodedagene.wordpress.com/2018/05/

God lørdag! I morgon ser vi kva presten har å seie om dette.

Jeg så en kampanjeplakat på trikken for Høyskolen VID.
De hadde satt logoen sin på skakke. Beskjeden de prøvde å formidle var at de brydde seg om viktigere ting en grafisk design. Min instinktive lesning var: Vi er litt middelmådige, men det gjør ikke noe for vi skal bare utdanne folk til å ta seg av mennesker. Den tanken provoserte meg slik at jeg brukte spaserturen min etterpå til å sette sammen en ny rekrutteringskampanje for dem.

For det første mener jeg at å presentere seg som middelmådig er en holdning unnfanget i janteloven. Den er vi ferdige med. Det er på tide at vi slutter med å tenke at det er noe galt med “å tro at du er noe”. Det er ikke noe galt med å være flink. Det er ikke noe gjevt med å ikke kunne grafisk design godt nok til å lage en plakat.

I stedet for å fremheve verdien av å skaffe seg en utdannelse med mennesker i fokus oppnår VID å presentere denne delen av arbeidslivet som en arena for middelmådige. Er det fordi helsesektoren er en arbeidsplass der vi vil ha folk som er villige til å tolerere at ting går på skeive? Nei, det var nok ikke det de tenkte. Men jeg syns de kan trenge å pusse litt av selvbildet sitt og presentere studietilbudet med all den glans og forandringskraft det har.

Jeg vil slå et slag for at de beste iblant oss satser på en utdanning med mennesker og verdier i fokus. Vi trenger kreative og løsningsorienterte mennesker som forstår at hvis vi skal ha noen som helst framtid må vi planlegge den for menneskeverd. VID er høyskoler som utdanner for helsevesenet, for psykiatrien, for barnevern, for familievern, for verdi-tenkning, for presteskapet. Dette er utdanninger som kan forme hvordan vårt fremtidige samfunn skal være.

Vi trenger en fremtid der verdier er viktigere enn verdipapir, der behandlingsbehov har større vekt i helsevesenet enn budsjett begrensninger. Vi trenger et nytt økonomisk system der det ikke er pengene som styrer alt. Vi trenger et samfunnet basert på verdier som fremelsker det beste i oss og som skaper en verden med livsgrunnlag også for de som kommer etter oss.

Mammon har fått sitte i lederstolen i styrerom der hans rettmessige plass burde være som ydmykt tjener. Markedskreftene har i lengre tid fått vært grunnprinsippet i helsevesenet, i boligmarkedet, for ikke å snakke om på sosiale medier.

Da Mark Zuckerberg ble kalt inn på teppet i Kongressen ble han spurt av en (av de mange, altfor gamle) senatorene: hvordan går det an å tjene penger på noe slikt som FB. Han svarte den gamle senatoren med et lite smil: vi selger reklame.

Reklame har vært en del av finansieringsgrunnlaget i media av alle slag. Aviser og blad har alltid solgt annonseplass. Det som endret seg med internett og sosiale media var at reklame plutselig ble nesten enerådende. Vi fikk oppleve å ha tilgang til nyheter og fakta helt gratis og vi likte det. Samtidig ble tilgang til å påvirke hvordan vi tenker salgsvare.

Kan det være en av grunnene til at konsum og markedskrefter har fått styre også der tap av menneskeverd blir den prisen vi betaler? De avsløringene vi har sett fra eldreomsorgen kan tyde på det. Er samenes kamp for sitt livsgrunnlag enda et slikt bevis?

Hvordan vi kan reorientere markedskreftene så de blir en tjener for en bærekraftig fremtid for nye generasjoner? Det er en analyse som trenger klokere hoder enn mitt. Jeg håper noen med kunnskap om økonomisk teori finner ut av det.

I mellomtiden vil jeg slå et slag for å utdanne folk i yrker der menneskeverd er bærebjelken.

Jeg vil slå et slag for høyskolen VID.

Jeg forslår en ny reklamekampanje for dem. Reklame er en drivkraft vi vet kan endre hvor et helt samfunn går. Vi har sett hvordan det er brukt skruppelløst av ekstreme politiske krefter. Nå, la oss se om det kan rekruttere noen av de beste inn i de yrkene som skal skape fremtidens omsorg og etisk verdiskaping.

Søk på et studie ved Høyskolen VID: Sykepleie, barnevern, teologi, fredsmekling.

Fremtiden trenger smarte hoder som ser de langsiktige verdiene
Utdanning med mennesker i fokus

Barna er vår viktigste fremtidsinvestering
Utdanning med mennesker i fokus

Hvorfor?
Hvordan?
For hvem?
Utdanning med verdier i fokus.

Fremtiden trenger mennesker som stiller de store spørsmålene.
Utdanning med verdier i fokus.

Det er ikke nok med en genial markedsføringsstrategi
når overforbruket truer med å kvele kloden.
Utdanning med verdier i fokus

Bli en del av løsningen
Utdanning med mennesker i fokus

Fremtidens sårbare trenger
ledere med løsninger
Utdanning mennesker i fokus

Bli en “influenser” der det teller
Bli sykepleier, prest, barnevernspedagog
Utdanning mennesker i fokus

En verden i krig
trenger konfliktløsere
Videreutdanning i konfliktarbeid og mekling ved VID

Grunnene til å velge verdier over “verdipapir” er utallige, og samtidig en.
Salomon sa det slik: Uten visjoner går folket vill.

Vi må vite hva målet er for å komme dit.