Jeg filosoferte litt over inkludering og mangfold i dag tidlig og så kom Paulus opp i tankerekken. Regnbuen er kanskje ikke den første assosiasjonen en får når en tenker på Paulus, for de som kjenner til han. Jeg tenkte så: Hvem er det egentlig som kjenner til Paulus i våre dager? Hva lærer de yngre generasjoner om kjempen Paulus og hans innvirkning på verdens utvikling? Den diskusjonen må være for en annen dag.

Tilbake til Paulus og inkludering og mangfold. Vi har nettopp hatt en sak i borettslaget der styret har satt opp skilt om at uvedkommende ikke har lov å leke på lekeplassen her. Til min store glede utløste det en storm av reaksjoner fra naboer som sier at slik vil vi ikke ha det. Vi ønsker ikke å være de privilegerte som har en fin lekeplass der ingen andre får leke. Jeg kjenner jeg blir rørt. Jeg bor i et borettslag med hjerterom! Kom og bli kjent med oss.

Jeg har også fundert på inkludering og mangfold i sammenheng med at en eller annen har funnet på at de må rive ned regnbueflagg i Oslo denne Pride måneden. Hva skjer?? sier jeg.. hvem i alle dager gjør sånt??

Her kommer Paulus inn. For oss som vokste opp med pietismen fremstår vel ikke Paulus som den mest tolerante og inkluderende læremester verden har hatt. Han var streng på seksualitet og mente at det beste var å leve i sølibat som han selv. Han mente kvinner skulle tie i forsamlinger og at slaver skulle tjene sine herrer med respekt. Samtidig har Paulus ikke bare gitt oss gullstandarden på å beskrive kjærligheten, han har gitt en overbevisende illustrasjon mangfoldets nødvendighet.

Vi kjenner alle hans ord om kjærligheten, enten vi vet de kommer fra Paulus eller ikke. Det er så vakkert jeg må inkludere det. Dette kan jeg lese og meditere på hver dag uten skade.
“Om jeg…kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet…
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten tar aldri slutt.”( fra 1. Kor 13)

Det han skriver om mangfold trenger litt mer forklaring, men det er så enkelt at et barn kan forstå det. Paulus tar utgangspunkt i en forsamling der det hadde oppstått en Animal Farm struktur med noen av medlemmene som ble sett på som gjevere enn andre. Han sammenlignet forsamlingen med en kropp og individene med kroppsdeler. Kroppsdelene har forskjellig funksjon og bare når alle samarbeider og blir respektert og tatt vare på blir helheten en velfungerende organisme. Hele kroppen merker det hvis en av delene har vondt.

Slik er det i samfunnet og i verden, tenker jeg. Vi er alle deler av hverandre, en integrert og gjensidig avhengig, levende pulserende organisme. Vi har forskjellige egenskaper og ferdigheter og bare når alle får spille sin rolle får vi ha det godt. Jeg tenker ofte når jeg møter mine egne begrensninger, hvor glad jeg er for at ikke alle er som meg. At der jeg går fram og aner fred og ingen fare har en annen som er mer på vakt lagt til rette for at det finnes trafikklys og komfyrvakt.

Når samfunnet får oss til å tro at alt handler om å lykkes og å fylle bankkonto og hus for å sikre en god fremtid, kommer ei jente med Downs på Dagsrevyen. Hun er kledd i en t-skjorte med teksten “utrydningstruet” på brystet. På en stille måte ber hun oss om å tenke på hvor heldige vi som har slike som henne blant oss.

Mangfold kommer i mange fasonger. Denne måneden gir vi plass til at de som i generasjoner har måttet gjemme seg bak fasader og i skap skal få lov til å leve som den de er. Forskjellighet er en styrke og mangfold gir glede. Nå i sommerens blomstrende tid roper hele naturen til oss i alle regnbuens farger. Der har vi alle plass. Vi er en stor og forunderlig samling av liv som utfyller og holder hverandre oppe. Det må vi feire.

Som Paulus sier: “Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én.. men hver for oss er vi hverandres lemmer.
Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv….Gjengjeld ikke ondt med ondt, men ha tanke for det som er godt for alle mennesker”. (fra Rom 12)