Det gikk et ekornspor rett over parkeringsplassen ved veikrysset da jeg startet morgenturen min i dag. Et bevis på at det ikke trengs mye natur for at et ekorn skal finne et oppholdssted: 10-15 store tre mellom Kjelsåsveien og parkeringsplassen og en liten rekke med forsømte epletre på den andre siden.

Mer overraskende var det å finne rådyrspor på gangveien mellom Brekkedammen og blokka ved fossen. De hadde nok vandret forbi i ly av mørket, men likevel.
Der gangveien ligger helt nede ved elva var bakken selvsagt full av andespor. De vifteforma avtrykkene lager fine mønster i snøen som nesten er regna bort allerede.

Det er artig å bli mint på hvor nær naturen er oss gjennom disse kortlevde bevisene på besøk. For den som følger med og vet hva en skal lete etter er det mer langvarige spor å finne også. De viser bevegelsesmønster i form av dyretråkk eller migrasjon i form av vekster fra frø som blir transportert på pels og i lort.

Hva slags spor etterlater jeg meg?
Hvordan vil min bevegelse bli synlig
i den kortlevde sporsnøen som er dagen i dag?

Har det falt frø langs stien på min livsvandring som en dag vil spire
til noe vakkert:
en blomst?
noe sterkt:
et tre?