“Spar tid og penger – gjennomfør legetimer på mobilen” står det i en email jeg fikk i dag fra elektrisitetsleverandøren min. Jeg måtte lese det en gang til. “Tjenesten betales over strømregningen.” Hva er dette? Er det bare jeg som får litt bakoversveis av å få tilbud om legetimer fra strømforhandleren min? Er ikke det litt som å bli tilbudt hårklipp hos slakteren?

Så gikk det opp for meg at slik ser profitt-helse ut. Rask og lite arbeidskrevende helsehjelp gir stort potensiale for profitt og er det noe strømleverandørene kan så er det profitt. Tenk så innbringende å få cashe inn på folks små helsebehov som lett kan svares på mobilen. Ubegrenset tilgang for bare 59 kr. pr måned.

Men … Selv om leger kanskje kan svare på 10 meldinger mens de sitter på toget eller skiheisen eller nyter en martini på Maldivenene kan det ikke være mulig at en lege kan tilby ubegrenset tilgang til konsultasjoner, inkludert å skrive ut resepter eller sende henvisninger for 59 kr. pr måned. Hvem betaler resten? Er dette en av de nye helseprofittørene som har et sugerør inn i det nasjonale helsebusjettet?… med det resultat at det er mindre igjen til dem som tar seg av kreftsyke, trafikkulykker med langvarig rehabilitering eller de eldre som ikke trenger råd, bare omsorgsfull pleie? Jeg bare spør.

Da jeg flyttet hjem fra USA var det med sorg jeg oppdaget hvordan helsevesenet var blitt endret. Det jeg hadde sett på som en modell for å vise solidaritet med alle ved å ha likt helsetilbud betalt over skatteseddelen var ikke lenger et ideal. Jeg oppdaget at det var vokst fram et privat helsetilbud med betalt medlemskap som konkurrerte med det offentlige. Den som hadde råd til det, kunne kjøpe seg bedre eller raskere tjenester, i alle fall for de lidelsene som det var profitt-marginer i å behandle.

Det hadde også kommet en masse private aktører i sykehjemssektoren. Her kan noen tilby vin til middag og champagne på lørdag, mens andre er så underbemannet at en pasient på rehabilitering får 1 time fysioterapi 1 gang i uka.

Jeg jobber ikke i helsesektoren og er heldigvis frisk nok til at min kontakt med helsevesenet er å stort sett få det jeg trenger. Men det bekymrer meg når jeg snakker med venner og kjente som har medlemskap i denne eller hin helseforsikring som gir dem prioritet eller bedre behandling. Det bekymrer meg at vi har innført helseforetak der behandlingstilbud er basert på økonomi i stede for forsvarlige helsetilbud for alle.

Da jeg flyttet til USA for 27 år siden spurte alle meg der om ikke skatten i Norge var forferdelig. Da regnet vi på det og kom fram til at når vi inkluderte det vi måtte betale i helseforsikring betalte vi faktisk mer i skatt i USA enn i Norge. Når noen nå kjøper seg ekstra tilgang til helsetjenester gjennom private aktører er det faktisk det samme de gjør som vi måtte i USA. Forskjellen er at de velger å betale en ekstra helseskatt som skal gjøre dem til privilegerte helsekonsumenter. De betaler en ekstra skatt for gi seg selv et fortrinn og de som er mindre velstående eller mindre resurssterke et dårligere tilbud.(sitat fra en privat aktør:Ved å velge et behandlingssted med avtale, betaler du kun den samme offentlige egenandelen uansett om behandlingen utføres ved et privat sykehus.)

Jeg er ikke imot at private, idealistiske aktører kan tjene det offentlige ved å tilby gode helsetjenester. Men jeg er sterkt imot at noen skal kjøpe seg til et helsevesen basert på forskjellsbehandling. Hvis de rikere er villige til å betale en ekstra “helse-skatt” for å få bedre behandling sier jeg: kutt litt på skattelettene deres så alle kan få et bedre helsetilbud.

Når det gjelder stømforhandleren min som tilbyr ubegrensede legekonsultasjoner for 59 kr. pr måned tenker jeg at her er det noe som ikke stemmer. Når et tilbud er “too good to be true” er det sannsynligvis det. Hvis de ikke suger resten av pengene fra statskassa ser det nesten ut som hvitvasking av penger. 😉 Et alternativ til å drive med bilvask betalt med kontanter, Skylar?