Jeg er aldri alene, for jeg har jo alltid fantasien min, sa Timo. Slik startet en reise I Timos fantasiverden som varte i mer enn en time da vi snakket på FaceTime sist fredag.

Det meste av tiden gikk med til å identifisere de fantasidyrene han hadde der.

I god mytologisk tradisjon var de en kombinasjon av elementer fra kjente dyr. Når han sto litt fast inviterte han til innspill, for selv om det var hans fantasi var det greit å få litt hjelp. Leopardkropp?.. kanskje. Ørneklør? Nei. Det som var helt sikkert var at de begge skulle ha slangehale og det kan jeg godt forstå når en har en kosedyrslange som er så fargerik og fin som den Timo har.

Innimellom snakket vi om hvordan det var der i fantasien hans. Det kunne være skummelt, sa han, men det skulle jeg ikke bekymre meg for. Det ville alltid trygt være trygt å være der for det er jo Timo som har kontrollen og han passer på at alt går bra til slutt.

Jeg håper jeg kan få bli med på mange slike turer, for Timo har virkelig “a beautiful mind”.

Da jeg gikk på min vanlige morgentur i dag tenkte jeg på dette og filosoferte over hvordan jeg også nok har det litt slik som Timo. Jeg hører sjelden på musikk eller annet når jeg går tur. I stedet har jeg livlige samtaler med Bent Høie om pakketilbud med firkantet eller ikkeeksisterende behandling i en sektor der objektet hverken er rettvinklet eller entydig definerbart, men like reelt som Bøygen.

Jeg snakker med Jonas Gahr Støre og lurer på hvor Ap mistet gnisten og hva jeg kan foreslå for han for å få litt farge på et parti som jo skal bugne med røde roser.

og så snakker jeg med meg selv… Noen ganger blir det sukk og tårer når minnene går den veien. Andre ganger fylles hjertet med så mye takknemlighet at jeg gråter litt av den grunn også. Tenk så heldig jeg er! Tenk så mange gode mennesker jeg har og har hatt vandrende gjennom livet mitt. Så vakker godheten er der jeg ser den lyse gjennom i alle som rekker ut en hjelpende hånd til de som lider eller har ingenting. Så vakkert alt er ute i det fri.

I koronatiden er det å være alene blitt en realitet for oss mer enn det var før. En kan lett føle seg alene og kanskje også forlatt.
Da kan det være lurt å la seg inspisere av Timo. Har du noen du kan “snakke med” i fantasien din? Det behøver ikke være et dyr med leopardkropp og slangehale. Jeg har oppdaget at jeg ofte har noe å snakke med Bent Høie om. Noen ganger skriver jeg det til og med ned og sender det til han.

Hvis en gammel venn dukker opp på vandringen i ditt indre landskap, kanskje det kan bli en inspirasjon til å sende en mail eller ta en telefon…. og så får du selskap likevel.

God tur!