På tirsdag avsluttet vi det siste avsnittet av innsamlingskampanjen vår:  SANG FOR GLEDE, OVERSKUDD OG FELLESKAP!!

Vi hadde konsert på St. Hanshaugen Omsorgsenter. Vinneren av “En konsert med Dagsangerne” ville at vi skulle synge for hans 103 år gamle mor og hennes medbeboere der.

Du kan tro vi ble glade da vi fikk beskjed om hva vinneren ønsket å bruke premien sin til. Vi hadde en veldig hyggelig konsert og følte oss varmt tatt imot. Som alltid var en av høydepunktene for oss å se at mange i publikum stemte i sammen med oss på kjære sanger som Mellom bakkar og berg og Ola Glomstulen. Til og med Molly Malone var kjent for somme.

Med dette vil vi si TUSEN TAKK til alle som var med på å støtte prosjektet vårt.

Takk til Trond, Ana, Eva, William, Jenny, Leif Ivar, Rob, Danny og alle dere andre som gav anonymt. Vi synger for dere hver gang vi synger, for dere er nå medeiere i prosjekt Dagasangerne.

Kom og hør oss synge. Vår neste offentlige opptreden blir på Sagene Samfunnshus 28.11.18 der vi skal synge ved avslutningen på prosjektet : Hver bydel har et hjerte. Vi blir også å høre på julemarkedsdag på Sagene 1. desember.

Takk igjen!

Såg nett på Abels tårn på NRK 2. Dei diskuterte fri vilje.

Spørsmålet var om vi har det eller ikkje, fri vilje meiner eg. Då slo det meg:  Korleis ser ein debatt om fri vilje ut dersom vi ikkje har fri vilje? Er ikke nettopp det at vi sit og funderer på noko så abstrakt alt vi treng for å avgjera saka?

For meg som kjem frå ein religiøs bakgrunn var evalueringa dobbelt så interessant,  for dette var ein debatt der ein skulle avgjera spørsmålet om fri vilje ut ifrå  vitenskapelige vurderingar og forskning.

For oss religiøse imellom, vi kjenner denne debatten godt frå fleire hundre år av krangel mellom forskjellige protestanter. Dei mest prinsippfaste protestantane kom for lenge sidan til at vi har ikkje fri vilje. Alt er predestinert, for den supreme viljen må i natur av si allmakt og allkunne vera den som har både startplan og det siste ordet.

No er det retningar innan fysikken som leiker med teoriar som krev samme doktrinære konklusjon.

Eg er ikke fysiker og eg har forsona meg med at tida er for knapp til at eg kan lese meg opp på dette slik at eg forstår kva logikken deira er. Eg får reagere på denne filosoferinga på samme måte som eg har forhalde meg til Calvin i alle år: Dette stemmer ikkje med landskapet.

Dersom kartet ikke stemmer med landskapet, må det vera noko gale med kart-appen dei brukar for å vise oss rett veg.  Då protesterer eg. Eg rett og slett vil ikkje akseptere ein teori eg kjenner i magen er berre tullprat.