Så kom morgenen etter regnet. Det er et friskt drag i lufta og alt kjennes lettet over endelig å ha fått en vask. Dråpene perler fortsatt på bladene.

Men sola er oppe og det er blått i blått over meg. Røttene hadde nok ønsket seg store gråværskyer for å ta igjen den tørsten de har holdt ut med i over en måned. Gule gressbakker ved Sognsvann bærer bud om at vi har unntakstilstander i naturen.

Og her sitter jeg og observerer og vet at jeg slett ingenting kan gjøre.  Været er en kraft vi i vårt moderne samfunn ikke har lært å temme.

Vi har gravd opp skatter av fjellet, frisert eng og åker og fortalt jorda hva vi vil skal vokse og hva som må dø. Skogen forsyner vi oss av og etterlater nakne sår oppover åssidene. Vi trekker fisken opp av elver og hav og erstatter den med husdyrfisk både i fiskefarmer og som settefisk i vassdragene. Vi utnytter og bruker, og når vi er ferdig kaster vi fra oss det vi ikke vil ha. Vi er herrer, og turer fram uten å se oss om for å se de fotsporene vi etterlater. Det er mange utvinnere og få forvaltere blant oss.

Men været, det har vi ikke greid å tukte. Vi må sitte med hatten i hånda og se lengselsfullt mot himmelen og håpe – på litt mer regn i dag, litt mer sol i Tromsø, litt mer snø til verdensmesterskapet på ski. Vi er jo vant til at været er en lunefull samboer her i nord. Vi har Helly Hansen og Dale Ull og Viking fottøy. Vi har ikke dårlig vær når vi har gode klær. Dette med dårlig vær, det kan vi.

Men hva om værgudene som har hersket i Cape Town og California ser seg om etter nytt territorie? Hva om alt som har funnet en perfekt vokseplass i et moderat til fuktig klima her bare får blå himmel?

Der krøp sola bak en sky. Det er absolutt en gråtone i noen av de store, hvite skyene. Kanskje vi kan få litt mer regn i dag likevel….Så tenker vi på klimaendringene en annen gang.

Første gang jeg leste Arild Nyquists dikt “Ensomhet” følte jeg han hadde gitt meg en nøkkel ut av en vanskelig situasjon. Gjennom et liv med mange flytt og reetablering i nye miljøer har behovet for å bryte ut av ensomhet vært noe jeg har stått overfor mange ganger. Da jeg flyttet “hjem” fra USA etter 22 år var det ikke noe unntak. Selv om det var mye lettere å starte på nytt her hvor jeg har familie og noen gamle venner måtte jeg igjen bygge meg et nytt hverdags-nettverk i  en ny livssituasjon.

Da var jeg så heldig å snuble over Dagsangerne på Sagene. Jeg oppdaget en plakat på oppslagstavla på Sagene Samfunnshus etter et yogakurs jeg tok der. Jeg har alltid  vært glad i sang, så tok jeg sjansen på å kontakte dirigenten, Bree, for å høre om det var plass til flere. Det er det beste jeg har gjort siden jeg flyttet tilbake til Oslo. For å bruke Nyquists metafor: Som “ny i Norge” og ny pensjonist hadde jeg absolutt ensomhet nok til  2 eller 4 og her ble  jeg møtt av et helt kor.

Dagsangerne har gitt meg mye mer enn sangglede. Det har gitt meg et hyggelig lunsj treff hver uke med en gruppe interessante og inkluderende mennesker. Vi  har gått på turer sammen og i den senere tid har noen av oss prøvd oss på Ukulele etter øvelsene. Jeg har fått være med på å spre sangglede ved å holde konsert på busstoppet på Sagene, på eldresenter, på Bydelsdagene og på asylmottak. Vi har til og med hatt en flashmob på Storosenteret.

Dagsangerne startet som et åpent og gratis tilbud for mennesker som hadde tid og behov for noe å gjøre på dagtid. Det var finansiert av Sagene bydel og var et “alle kan synge” kor, uten opptaksprøve. Dirigenten vår, Bree, brukte denne plattformen til å skape et kor der målet ikke var først og fremst å opptre. Hun ville bruke sang til å øke glede og velvære for medlemmene og samtidig bygge et inkluderende felleskap. Konsertene fulgte samme filosofi og var ment som gledesspredere på bibliotek, seniorsenter og asylmottak. Derfor var det viktig at koret var tilgjengelig for mennesker av forskjellig etnisk bakgrunn og økonomisk status.

Da den offentlige finansieringen for koret ble sterkt redusert ville jeg gjerne sammen med andre i koret hjelpe til med at koret kunne fortsette å være åpent og inkluderende ved ikke å bli for dyrt. Derfor startet vi en Crowdfunding for å invitere venner og bekjente til å investere i Dagsangerne.

Dette er min invitasjon til deg.  Vil du hjelpe til å drive dette unike kor-prosjektet? Vi har planer om å utvide vår rekkevidde og videreformidle korets energi ved å gi workshops til grupper vi håper kan ha nytte av sangens integrerende og oppbyggende kraft. Det trenger vi også midler til.

Kanskje du trenger å gi en gave til noen som har alt? Som belønning kan du få din egen konsert med Dagsangerne enten ved å delta i en trekning eller ved å booke en konsert. Du kan også få billetter til vår konsert, vinne en workshop eller bare få et tusen takk fra oss på nettsiden.

Les mer her: Sang for glede, overskudd og fellesskap