Jeg er engasjert i debatten om Israel. Får mange triste nyheter hver dag,  Er igjen og igjen overrasket over hvor mange gode mennesker som forsvarer det jeg ser som u-forsvarlig.

Så sist uke gikk det opp for meg at for veldig mange er Israel et tilfelle av Villandens dilemma: fins det livsglede, hvis livsløgnen må gå?

Jeg var på en filmfremvisning av The Village Under the Forest arrangert av Jewish Voice for Peace i Boston. Der møtte jeg en kvinne i 60 årene som snakket om den sorgprosessen hun hadde måttet gå gjennom for å akseptere at noe av det mest menigsfylte hun hadde lært som barn, var løgn. Jeg hadde tidligere lest et innlegg fra en annen kvinne som fortalte det samme på Mondoweiss .

Det er vondt når du som barn har ofret dine småpenger for å plante et tre i “løftenes land” og så oppdager at det hele var propaganda. For kristne kan det være enda vanskeligere, for i kristensionismen er Israel ikke bare en trygg havn for et forfulgt folk, men en Guds handling.

Hva gjør vi så, når en kjær sannhet viser seg å være en livsløgn? Det kan føre til en dyp sorg, kanskje til og med en troskrise. Men for den som  gjerne vil kjempe for det gode, er det en pris verdt å betale.

Det er godt å slippe å  vekkforklare eller rettferdiggjøre vold og urettferdighet. Det er godt at det ikke er Gud som vil at Palestinerne skal lide. Det er godt å si at Gud er like glad i alle mennesker og har samme regler for alle.

Det kan jo  gjøre en motløs å se hvor sterk propagandakreftene er. En kan bli fristet til å gi opp når en ser hvor lite sannheten gjelder når makt og penger har “bukta og begge endene”. Men håpet er der.  For meg er det alle de gode jødiske stemmene som kjemper for sannheten, både i USA og i Israel, som gir meg mest håp. En ny generasjon kommer og de leser ikke bare “mainstream media” og lar seg ikke så lett lure. Jeg ser at løgnene brister når jeg leser  Mondoweiss og The Leftern Wall eller hører Sahar Vardi og  Miko Peled og …. Jeg får si med Paulus: tiden ville ikke strekke til hvis jeg skulle ramse opp alle som nå står på barrikadene for sannhet og rettferdighet.

Så tenner jeg et lys og  tror at lyset er sterkere enn mørket. Jeg tror at sakte, men sikkert vil livsløgnen bli for tung å bære for all de gode menneskene som i dag syns de må forsvare det u-forsvarlige.